Kanga XIX
Simon o magjistar, ndjeksa qyqare,
Gjanat e Perendise ju nuk i keni
Per hir e miresi, por grabitqare
.
Per ar e per argjend po na i shkerdheni;
Koha ka ardhe per ju burise me i ra,
Mbasi ne t’treten lugje grumbull jeni.
.
Der n’maje t’ures tjeter kishim rra,
Qe binte mu ne mes te pusit t’zi
Hapun perpara sysh me t’shti hata.
.
O dije e pambarueme, sa urti
Tregon ne qiell e toke, n’kete grope te thelle,
Meritat sa i shperndan me drejtesi!
.
Une pashe nder ije e n’fund te asaj shpelle
Gropa germue ne shkamb ne cdo drejtim
Njilloj te rrumbullakta pre me zell.
.
Ma t’gjana e te medha ktij synit tim
S’iu duken se ato qe ka Shen Gjoni
Im i bukur, perdore per Pagezim.
.
Nje asosh, pak vjet ma pare, kunder zakoni
E theva, se mbrende njani ish tue u mbyte:
Kjo qe arsyeja, tjeter mos kerkoni!
.
Ne gojen e cdo grope rrinte zhyte
Nje mekatar, e dale i kishin pak
Kambet perjashta, tjeter s’shihnin syte.
.
Nga flaket idhtë u digjnin shputat-gjak,
Per gryke kaq rrinin tue shkapetë kercejte,
Sa me kepute çdo prange edhe çdo lak.
.
Sikur perhapet dridhshem flaka krejt
Mbi sende t’lyeme vetem ne syprine
Mbi thembra e gishta munda zjarr me vrejte.
.
“Pris, kush asht ai qe rreh me tane furine kambet,
– I thashe, – mbi gjithe shoket e tjere
e qe nje flake ma e ndezte po ia lepin?”
.
“Ne qofte se don, – mesuesi tha at’here,
– une po te zbres paksa ne kete terthore,
prej tij do ta kuptosh pse vuen ate tmer.”
.
“Çka deshron ti, due une, – fola ksodore,
– ty te kam pris, mbas teje bahem copa,
ti e di, ne se une due me e pa ate zgore.”
.
Ne te katerten lugje me çoi hopa,
U sollem pak e zbritem ne te majte,
Ku flaket thelle velojshin neper gropa.
.
Prisi gjithnje shpejtonte tue me mbajte
Dersa atij i mbrrijta permbi varr,
Qe me ato kambe aq fort ishte tue qajte.
.
“Cili je ti, qe t’paskan fute ne zjarr,
o shpirt i keq, si hunin poshte me krye?
– fillova, – fol me mujsh, qe vesh ta marr.”
.
Une rrija porsi frati, qe rrefye
Ka gjaksorin e prape, qe e kane vorrue,
E fratin thrret, se vdekjen don me shty.
.
“Mos je ti ngri ne kambe, – me briti mue.
– Mos je ti Bonifaci bri ksaj grope?
Per disa vjet me mend qenkam gabue.
.
A thue kaq shpejt me pasuni u ngope,
Per t’cilen me genjye nuk pate frike
Te bukren grue, edhe pastaj e rope?”
.
Pergjigja me habiti, asnje çike
Une nuk po dija tash se nga t’ia mbaj,
S’po dija ç’te pergjigjem ne ate pike.
.
Virgjili at’here: “Nderdyzash mos e mbaj,
Thuej: nuk jam ai, s’jam ai qe ti kerkon!”
Si me urdhnoi, vendosa t’i bëzaj.
.
Kambet shkapet shpirti ne ate hon,
Pastaj tue fsha e si tue qa me lot
Me tha: “At’here prej meje çka deshron?
.
Ne qofte se me më njofte s’te duket kot,
Qysh se i ke ra ksaj grope tatepjete,
Dije se i veshun Papë qeshë per do mot.
.
E qeshe ari i madh me te vertete,
Klyshve te mij veç ndeja tue pertype:
Si paret nalt, ktu u futa vete n’kulete.
.
E Papve tjere me krye une u kam hype,
Qe kishen para meje paten shite,
Shoshojne n’kete zgaverr shkambi rrijme tue shtype.
.
Ma poshte do shtypem edhe une nje dite
Nga ai, qe ma muer mendja se ti je,
At’here kur une te pyeta krejt pa prite.
.
Porse kjo flake, qe kambet m’djeg si rrfe
Me krye teposhte ngulun keshtu per dreq,
Shputat atij ma pak ka per t’ia nxe.
.
Mbas tij do vije nje ma i luejtun meç,
Bari i pa-kanu nga prendon dielli,
Qe mbrende do te na mbylle si mos ma keq.
.
Jazon i ri do jete, si del mirfilli
Ne “Makabejt”; per qef si mbreti i shkoi,
Keshtu ai i Frances ktij do i shkoje mbas trilli.”
.
Une nuk e dij n’kete pike çka me terboi
Qe i pergjegja troç une me kete meter:
“Aman, me thuej, vizar sa i kerkoi
.
I Lumi Zot ma s’pari Shejtit Pjeter,
Kur çelsat e bekuem ia lshoi nder duer?
Vec “m’eja mbrapa!” m’duket s’i tha tjeter.
.
As Pjetri as tjeterkush Matise s’i muer
Ar e argjand, kur t’gjithe e paten zgjedhe
N’ate vend, qe shpirti i zi i Judes buer.
.
Pra mire e ke, e deshte vete kete zgjedhe;
Ruej me kujdes parate e asaj bote,
Qe aq kryenalte me Karlin t’shtyne me u sjelle.
.
Sikur nderimi i madh t’mos me ndalote,
Qe kam per ata çelsa aq me nam,
Qe mbajti dikur n’dore zotnija jote,
.
S’do gjeja fjale sa duhet me te name;
Lakmija juej gjithe boten ka shkretue,
Tue ngrite te kqijte, t’miret tue i shkele me kambe.
.
Paj vec per ju, Bari, paska mendue
Ungjilltari, kur pa ate mbi uje,
Me mbretnit e asaj bote tue kurvnue,
.
Ate, qe shtat krenë i dolen si mos kuj,
Nga dhjete brinat qe kishte muer fuqi,
Dersa per t’shoqin s’qe virtyti i huej.
.
Ju zotin n’ar e argjand na keni ngri
E c’ndryshim ka prej jush nje idhujtar?
N’adhrofte ai nje, adhroni ju njemij!
.
Ah, Konstantin, per sa t’kqija qe fare,
Jo kthimi n’fe, por ajo e zeze dhurate,
Qe muer nga ti i pasni At i pare!”
.
Ndersa une ia kendoja kete urate,
O pse idhnimi o ndergjegja e brete,
Si i terbuem shqelma qiste ai krahthate.
.
Mendoj se prisit tim kjo gja i pelqete;
Shihej se ambel n’shpirt kumbue i kishte
Kjo fjala ime, fjale e nje s’vertete.
.
Prandej tue m’rroke nder krahe si nje ferishte
Me ngriti e me shterngoi fort per krahnuer,
Dhe asaj rruge iu ngjit, pershkue kah ishte.
.
As nuk u lodh qe m’mbante ashtu me duer,
Dersa ne maje t’ures s’pat arrite,
Qe shkon nga e katra n’pesten pende kaluer.
.
E aty me ambelsi barren tue zbrite,
Per shkamb e gur me priu ai ne nje shteg,
Ku mezi do kalonin deri dhite;
.
E menjehere iu futem tjetrit breg.
Komentet